Christian Fürchtegott Gellert ble født 4. juli 1715 i Hainichen Sachsen og døde 13. desember 1769 i Leipzig. Han var en tysk dikter som i sin levetid var den forfatteren som var mest lest i Tyskland. Kristian var femte sønn i en pastorfamilie og vokste opp under fattige forhold i Hainichen. Han begynte på teologi og filosofistudier ved Universitetet Leipzig i 1734. Gellert led av dårlig helse og fra 1745 holdt han forelesninger i Leipzig om poesi, elokvens og moral. I 1751 ble han utnevnt til professor i filosofi og var deretter høyskolelærer. En av hemmelighetene hans lå kanskje i at hans diktning var forståelig for folk flest. I dag er Gellert ukjent for mange.
Christian Fürchtegott Gellert, maleri av Anton Graff fra 1769
Skrevet av Nicolai
Tysk:
Ich weiß nicht, was soll es bedeuten,
Daß ich so traurig bin;
Ein Märchen aus alten Zeiten,
Das kommt mir nicht aus dem Sinn
Die Luft ist kühl und es dunkelt,
Und ruhig fließt der Rhein;
Der Gipfel des Berges funkelt
Im Abendsonnenschein.
*
Die schönste Jungfrau sitzet
Dort oben wunderbar,
Ihr goldnes Geschmeide blitzet,
*
Sie kämmt ihr goldnes Haar.
Sie kämmt es mit goldnem Kamme,
Und singt ein Lied dabey;
Das hat eine wundersame,
Gewaltige Melodey.
*
Den Schiffer, im kleinen Schiffe,
Ergreift es mit wildem Weh;
Er schaut nicht die Felsenriffe,
Er schaut nur hinauf in die Höh'.
*
Ich glaube, die Wellen verschlingen
Am Ende Schiffer und Kahn;
Und das hat mit ihrem Singen
Die Loreley getan.
Norsk:
Jeg vet ikke, hva det kan bety?
Jeg er så trist
en gammel tid eventyr=En historie fra gamle tider
Det kommer meg ikke på tale!= Det virker ikke ut av tankene
Luften er kald og det regner=Luften er kjølig og det regner
og ruten fanger regnet= Og stille renner regnet
Toppen av fjellet glitrer
I kveldssolskinne
Den fineste dama sitter=Den vakreste jomfru sitter
under åpen himmel= Det ovennevnte herlig
Hun smiler til kamera= Hennes gydne juveler skinner
Hun ordner sitt gylne hår
Hun grer det med en gul kam=hun grer det med sin gylne kam
og synger en liten trall= Og synger en sang
Det er en fin liten trall= Dette har en herlig
Nydelig melodi= Fin melodi
Hun skifter inn i mindre klær= Avsender i de små fartøyene
Hun grer en fe= Ta det med ville steg
hun skriker ikke falskt= Han ser ikke de steinete skjærende
Hun skriker bare inn i mikrofonen= Han ser ikke klippene
Jeg tror dama faller!= Jeg tror bølgene sluker båten
og ender opp under en kran!= Dette betry slutten på sjømann og båt
og da begynte hun å synge=Den fine sangen
Christian Fürchtegott Gellert ble født 4. juli 1715 i Hainichen Sachsen og døde 13. desember 1769 i Leipzig. Han var en tysk dikter som i sin levetid var den forfatteren som var mest lest i Tyskland. Kristian var femte sønn i en pastorfamilie og vokste opp under fattige forhold i Hainichen. Han begynte på teologi og filosofistudier ved Universitetet Leipzig i 1734. Gellert led av dårlig helse og fra 1745 holdt han forelesninger i Leipzig om poesi, elokvens og moral. I 1751 ble han utnevnt til professor i filosofi og var deretter høyskolelærer.
En av hemmelighetene hans lå kanskje i at hans diktning var forståelig for folk flest. I dag er Gellert ukjent for mange.
Skrevet av Nicolai
Tysk:
Ich weiß nicht, was soll es bedeuten,
Daß ich so traurig bin;
Ein Märchen aus alten Zeiten,
Das kommt mir nicht aus dem Sinn
Die Luft ist kühl und es dunkelt,
Und ruhig fließt der Rhein;
Der Gipfel des Berges funkelt
Im Abendsonnenschein.
*
Die schönste Jungfrau sitzet
Dort oben wunderbar,
Ihr goldnes Geschmeide blitzet,
*
Sie kämmt ihr goldnes Haar.
Sie kämmt es mit goldnem Kamme,
Und singt ein Lied dabey;
Das hat eine wundersame,
Gewaltige Melodey.
*
Den Schiffer, im kleinen Schiffe,
Ergreift es mit wildem Weh;
Er schaut nicht die Felsenriffe,
Er schaut nur hinauf in die Höh'.
*
Ich glaube, die Wellen verschlingen
Am Ende Schiffer und Kahn;
Und das hat mit ihrem Singen
Die Loreley getan.
Norsk:
Jeg vet ikke, hva det kan bety?
Jeg er så trist
en gammel tid eventyr=En historie fra gamle tider
Det kommer meg ikke på tale!= Det virker ikke ut av tankene
Luften er kald og det regner=Luften er kjølig og det regner
og ruten fanger regnet= Og stille renner regnet
Toppen av fjellet glitrer
I kveldssolskinne
Den fineste dama sitter=Den vakreste jomfru sitter
under åpen himmel= Det ovennevnte herlig
Hun smiler til kamera= Hennes gydne juveler skinner
Hun ordner sitt gylne hår
Hun grer det med en gul kam=hun grer det med sin gylne kam
og synger en liten trall= Og synger en sang
Det er en fin liten trall= Dette har en herlig
Nydelig melodi= Fin melodi
Hun skifter inn i mindre klær= Avsender i de små fartøyene
Hun grer en fe= Ta det med ville steg
hun skriker ikke falskt= Han ser ikke de steinete skjærende
Hun skriker bare inn i mikrofonen= Han ser ikke klippene
Jeg tror dama faller!= Jeg tror bølgene sluker båten
og ender opp under en kran!= Dette betry slutten på sjømann og båt
og da begynte hun å synge=Den fine sangen